Russisk økonomi vil falle, men hvor mye
og betyr det noe for krigen?
Krigen i Ukraina fortsetter og etter lovende uttalelser tidligere i uken har fredssamtalene mellom partene gått i stå. Det som vil påvirke forhandlingene er nok først og fremst den militære utviklingen i Ukraina, i alle fall på kort sikt. Samtidig kan de økonomiske konsekvensene i Russland av Vestens sanksjoner, Kina og andre stormakters politikk, og en eventuell politisk endring i Russland få betydning. I denne artikkelen vil vi se på den økonomiske utviklingen, mens de andre temaene tas opp senere.
Ukrainas president
Zelenskyj har åpnet for at landet kan bli nøytralt og stå utenfor NATO.[1] For
Kreml er ikke dette nok, de ønsker også at Ukraina demilitariseres og anerkjenner
Krim som russisk og de to okkuperte områdene i øst som selvstendige stater. Det
er det militære som redder Ukraina fra å bli okkupert, så det vil bli vanskelig
å gi helt etter på punktet om demilitarisering. På torsdag sa president
Zelenskyj at han ikke går med på å endre Ukrainas grenser. Fredag sa russernes
hovedforhandler at de gjorde fremgang i demilitarisering, men ikke om
denazifisering av Ukraina.[2] Zelenskyj
er jødisk og selv om det finnes høyreradikale grupper i Ukraina er de marginale.
Så Kremls påstander er hinsides virkeligheten og det som er akseptabelt for
Kiev. Dermed står partene langt fra hverandre og forhandlingene kan trekke ut i
tid. Det blir interessant å se om den økonomiske utviklingen påvirker Kremls
politikk.
Sanksjoner
For å presse Kreml til å avslutte krigen har Vesten, inklusiv Norge, innført en rekke økonomiske sanksjoner mot Russland og hver dag har det kommet nye. Kreml har på sin side gjengjeldt med egne restriksjoner. På torsdag skrev Putin under på en lov som gjør at russerne kan beslaglegge 515 fly eid av vestlige selskaper.[3] Etter hvert vil det bli vanskelig å holde flyene i luften pga. manglende reservedeler. Det er et eksempel på hvordan sanksjoner og mottiltak rammer. Nå vil vi se på hva som skjer med økonomien generelt, valutakursen, prisstigning, verdiskapingen og arbeidsmarkedet.
Rubelens
fall
Den russiske
sentralbanken hevet styringsrenten fra 9,5% til 20% i et krisemøte 28. feb.[4]
Til tross for det falt Rubelen til R150 per US$ den 7. mars, en halvering av
verdien fra midten av februar.[5] Fallet
var ekstremt stort, det største i moderne historie. Dagen etter forbød
sentralbanken i Moskva banker og meglere å selge internasjonal valuta mot rubel
i seks måneder.[6]
Privatpersoner med dollarkontoer får kun ta ut US$10.000 det neste halvåret, ut
over det blir det kun utbetalt rubler. Siden har Rubelen tatt seg noe inn igjen.
Den er svært ustabil og endrer seg med utviklingen i Ukraina, forhandlinger og
sanksjoner. Fredag kveld svingte den mellom R110 og 115 per US$D. Det betyr at
den har falt nesten 50% fra midten av februar. I helgene handles den ikke
offisielt. De store svingningene illustrerer usikkerheten om hvordan økonomien
kommer til å utvikle seg fremover.
En russisk 5.000 Rubelseddel. For en måned siden var den verdt 585 kr., men på fredag kun 390 kr.[7]
Delvis blokkerte
valutareserver
Russland har internasjonale valutareserver på US$630 mrd.[8] En oversikt fra NBC viser at russerne selv har ca. 20% av reservene i gull og Kina har 12,7% i sine banker. Ca. 49% er i vestlige finansinstitusjoner og disse er frosset . Resten, 10% er i andre ikke oppgitte land. Så lenge Beijing og eventuelt andre land samarbeider med Moskva har russerne tilgang på valutareserver og kan bruke dem.
Noen russiske banker har blitt utestengt fra det internasjonale betalingssystemet SWIFT, men ikke alle. Europeiske land kjøper russisk olje og gass og betaler gjennom SWIFT. Betalinger kan gjøres utenom SWIFT, men det blir mer tidkrevende og komplisert. Kreml frykter likevel for en økonomisk krise. For å motvirke dette og prøve å stabilisere valutaen har det russiske finansdepartementet pålagt selskaper å selge 80% av det den internasjonale valutaen de tjener. I 2021 beløp det seg totalt til US$600 mrd. altså over US$2 mrd. hver ukedag. Kreml forbød også ikke-russere å selge aksjer på børsen.
Forventet
nedgang i BNP
Analytikere forventer et fall i at det russiske Bruttonasjonalprouktet (BNP) på 7-10%. Investeringsbankene JP Morgan og Goldman Sachs og ratingbyrået Moody’s forventer et fall på 7% i år, mens Bloomberg har estimert litt mer, 9%.[9] Jo lengre sanksjonene varer, jo mer vil økonomien synke. Beregningene ble gjort for to uker siden, hvis det innføres flere sanksjoner, spesielt på olje og gass, blir fallet større. Bloomberg regnet at fallet da kan bli 14%. Flere sammenligner situasjonen med det som skjedde i 1998. Da klarte ikke russiske myndigheter å betale innenlands gjeld, og BNP falt med 5,2% til det laveste nivået etter Sovjetunionens fall.
Russland har nært samarbeid med flere av de tidligere sovjetrepublikkene i Sentral-Asia, Kaukasus samt Hviterussland og Moldova. De påvirkes også negativt rapporterte Moody’s i går.[10] Det er mange gjestearbeidere fra disse landene i Russland som sender deler av lønnen hjem til familiene sine. Dette er viktig for landenes økonomi, og nå forventes lønninger og overføringer å gå ned. Det svekker i neste omgang BNP i disse landene.
Inntekter
fra olje og gass
Olje og gass er
Russlands viktigste eksportvarer og finansierer en betydelig del av den
russiske statens aktivitet inklusiv krigen i Ukraina. Russland har hatt store
overskudd på handelsbalansen det siste året pga. høye olje- og gasspriser. I
januar var overskuddet på US$20 mrd. og det finansierer både krig og annen
offentlig virksomhet.
Flere vestlige olje- og gasselskap, også Equinor, meldte i slutten av februar at de stoppet driften eller solgte seg ut av Russland.[11] Vestlige stater fulgte opp etter noen dager. President Joe Biden forbød import av russisk olje, gass og energi den 8. mars.[12] Hensikten var å presse Putin til å avslutte angrepet på Ukraina. USA importerte kun 3% av oljen, 209.000 fat om dagen, fra Russland i 2021. Kanada og Australia har også forbudt import av russisk olje. Storbritannia har sagt de vil stoppe importen av russisk olje i slutten av året.[13] Til sammen vil dette utgjør ca. 13% av russisk oljeeksport.
EU reduserer India øker oljekjøpene
Det har blitt klart
for EU-landene at de er for avhengige av Russland for olje og gass. EU-kommisjonen
annonserte planer for å øke uavhengigheten og redusere importen fra Russland.[15] EU
har meldt fremtidig reduksjon i olje- og gassimporten. Tap av markeder fører
til at russerne tilbyr oljen billigere. India sier de vil øke oljeimporten og
får kjøpe den 20% lavere enn markedsprisen.[16]
India var et av 35 land som avsto å stemme da FNs generalforsamling 2. mars stemte
over en resolusjon som fordømte Russlands invasjon.[17]
Oljepris stiger foreløpig mindre enn fryktet
Russlands visestatsminister advarte tidligere om at oljeprisen kunne stige til over US$300 per fat. Forrige uke var prisen opp i US$135 per fat og enkelte analytikere advarte om at den kunne nå US$200 ettersom flere kjøpere unngikk russisk olje. Det foregår samtaler med andre land om å øke oljeproduksjonen og prisen har sunket siden. Den 18. mars lå prisen på nordsjøolje på US$107,7 per fat. Det internasjonale Energibyrået (IEA) estimerte på onsdag at russisk oljeproduksjon kan synke med 30% i løpet av noen uker.[18] Lavere produksjon og rabatterte priser vil redusere inntektene betydelig.
Betaling
på internasjonale lån
Russland har 15 internasjonale obligasjonslån på US$ 40 mrd. hvorav ca. halvparten er til utenlandske kreditorer. Kremls talsmann, Dmitro Peskov, har sagt at ethvert mislighold som kan oppstå vil være av en helt kunstig karakter. Den første testen på om russerne vil og klarer å oppfylle sine betalingsforpliktelser til Vesten kom i går. Det russiske finansdepartementet meldte at de betalte renter på to Eurobondlån på US$ 117 mill. som forfalt 16. mars.[19] Ifølge Reuters sa flere kreditorer og kilder med kjennskap til situasjonen imidlertid i morgentimene 17. mars at pengene ikke var mottatt. Utover kvelden tikket dollarene inn til flere, og det ser ut til at Russland klarte denne første testen. Dersom de ikke betaler innen 30 dager etter forfall vil de nedgraderes av ratingbyrå, og det får konsekvenser for mulighet til og rentenivå på nye lån. Dersom lånene misligholdes blir det første gang siden Den russiske revolusjonen i 1917 at det skjer.
Moskva skal betale
US$615 mill. i resten av denne måneden, og i april forfaller et lån på US$2
mrd. Imidlertid reduserte internasjonale investorer aktiviteten ovenfor den
russiske regjeringen etter okkupasjonen av Krim i 2014. Så nå skylder Moskva
kun ca. US$20 mrd. til utlandet.[20] I
tillegg til den russiske staten har mange selskap lån i utlandet. Gazprom har
lånt ca. $100 mrd. i internasjonal valuta i følge JP Morgans beregninger. Så
det er snakk om store penger og tilsvarende konsekvenser.
Stengt børs
Børsen i Moskva har
vært stengt siden 28. februar, den lengste nedstengningen i dens historie.[21] Russiske
aksjer falt imidlertid kraftig på andre børser der de var omsatt. Den statseide
Sberbank, den største i Øst-Europa og tredje største i Europa, hadde et
overskudd på R100 mrd. bare i januar 2022.[22] Aksjekursen
falt fra US$21 i oktober til 0,05 den 4. mars på Londonbørsen.[23] Den
gikk altså ned med 99,7% og er nesten verdiløs. Sberbank og en rekke andre
selskap ble suspendert fra Londonbørsen.[24]
Det er ikke rart Moskvabørsen ble stengt. Den russiske regjeringen har lovet å
støtte aksjemarkedet med opptil US$10 mrd. når det åpner.
Børsen i Moskva har vært stengt i tre uker fordi Kreml frykter at kursene vil rase nedover.[25]
Kredittvurdering
To av verdens
største kredittvurderingsbyrå, amerikanske Fitch og Moody’s, nedvurderte 6.
mars den russiske regjeringens betalingsevne. Moody’s rangerte den til Ca som
er det laveste nivået noen gang.[26] Det
skjedde etter at sentralbanken ikke betalte på obligasjonslån til nasjonale
kreditorer.[27]
Moody’s forventet at kreditorer ville tape 35-65% % på sine lån til
sentralbanken. Selv i 1998-99, under den verste økonomiske krisen på
1990-tallet, var rangeringen fire nivå høyere.
Russiske
økonomer om utviklingen fremover
To russiske økonomer Vladimir Gimpelson og Rostislav Kapelyushnikov og skrev nylig om utsiktene for arbeidsmarkedet i Russland.[28] Gimpelson er økonomiprofessor og leder senter for arbeidsmarkedsstudier ved Moskvas økonomiske høyskole.[29] Kapelyushnikov har PhD i økonomi og arbeider ved Moskvas statsuniversitet.[30] Begge har skrevet om russisk økonomi, spesielt arbeidsmarkedet i mange år.
De to økonomene sammenligner situasjonen i dag med tidligere kriser, ikke de i 1998 eller 2014-15 men, den på begynnelsen av 1990-tallet. Etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning ble, som i dag, landet rammet av et økonomisk sjokk med omfattende forstyrrelser i teknologi- og produksjonskjedene. Begge ganger var det et sjokk, forskjellen er at den gangen var det et internt, mens det nå er eksternt. Konsekvensene tror de er sammenlignbare. Under Sovjettiden var økonomien relativ selvforsynt, men det interne sjokket fikk voldsomme konsekvenser. De siste tiårene har det skjedd en betydelig integrering med omverdenen, og det eksterne sjokket vil påvirke økonomien betydelig.
De tror to store utviklingstrekk vil komme, importsubstitusjon og erstatning av partnere i Vesten med nye i Østen. Kostnaden av omstillingen blir uansett betydelig og de mener det vil skje en form for «primitivisering» av økonomien. For eksempel vil det mangle teknologi som prosessorer til datamaskiner. De peker også på at endringene ikke nødvendigvis kun blir negative, for de gir muligheter for russiske selskap til å fylle tomrommet etter utenlandske firma som nå forlater Russland. Det kan være at russiske selskap klarer å fylle vakuumet som oppstår raskere enn de gjorde for 30 år siden. Det er avhengig av flere faktorer.
Hjerneflukt
Som på 1990-tallet
tror de det blir en hjerneflukt, altså at høyt kvalifiserte mennesker
emigrerer. Forskjellen nå er at den ikke bare er individuell, men organisert
ved at en rekke vestlige selskaper stenger ned driften og både utenlandske og
russiske ansatte flytter ut av landet. Det dreier seg bl.a. om IT-spesialister,
engelskspråklige og unge mennesker og prosessen har allerede begynt.
Et eksempel på russisk high-tech selskap er ChemRar som produserer medisiner, bl.a. vaksine mot Covid-19.[31]
Redusert sysselsetting
De forventer at det
blir en del forsinkelser i lønnsutbetalingene, flere blir permitterte, en del får
redusert arbeidstid og flere får jobb i uformell sektor. På 1990-tallet var det
offentlige svakt og tilpasset seg endringene i forholdene. Nå er imidlertid
lovverket strengere og byråkratiet sterkere. Staten overvåker mye av det som
skjer og sanksjonerer selv små overtredelser. Så hvor stor arbeidsledighet det
blir avhenger av om russiske myndigheter reagerer og deregulerer og øker
fleksibiliteten eller de fortsetter med et stramt styre.
Økt inflasjon og reallønnsnedgang
Økonomene forventer
høyere inflasjon, men at lønningene ikke øker med like mye. Dermed vil
bedriftene kunne spare lønnskostnader. Det vil dempe økning i arbeidsledigheten,
men føre til nedgang i realinntektene og dermed mer fattigdom. Sektoren som
blir hardest rammet tror de blir tjenesteproduksjon med høyt utdannede ansatte.
Det inkluderer høytlønnede i internasjonalt rettet virksomhet. De forventes
generelt å få større nedgang i lønn enn andre grupper.
Denne uken steg prisene 2,1% og forrige uke 2,2%.[32] Samlet er dette mer enn hva sentralbanken beregnet at de ville stige i løpet av hele året. Stigningen er mer enn de har gjort på 20 år. Russland er normalt en stor produsent og eksportør av sukker, men eksport av denne og noen andre jordbruksvarer har nå blitt forbudt. Fredag meldte Moscow Times at prisene på sukker har økt 15% de siste to ukene og at varen mangler i flere byer.[33] Kreml sier at det ikke er noen grunn til panikk, men så langt ser det ut til at økonomene får rett om prisstigning.
Økonomene Gimpelson og Kapelyushnikov tror at industriproduksjon som har ansatte med lavere utdanning kanskje får en oppgang i aktiviteten siden man reduserer importen av varer fra utlandet. Industrien trenger imidlertid investeringer for å øke produksjonen, og det er usikkert om og i hvor stor grad det lar seg gjøre. Arbeidstakere med lavere utdanning og lønn blir mindre rammet trolig mindre rammet enn den forannevnte gruppen.
Offentlig ansatte, som utgjør under halvparten av de sysselsatte, har best beskyttelse og dersom staten støtter dem vil arbeidstokken og lønnen kunne stabiliseres. De største taperne blir trolig de i små bedrifter som får liten eller ingen statlig støtte. Handel, transport, reiseliv, sport og kultur er blant de mest sårbare næringene. Disse har til sammen om lag 30 % av alle sysselsatte.
Rent geografisk vil
de som arbeider i storbyer og med innovasjon vil merke mest. Jo lengre bort fra
Moskva og andre storbyer folk bor, jo mindre tror de effektene vil være. Det er
mulig at beboere i en avsidesliggende sibirsk landsby ikke vil merke noe i det
hele tatt.
Arbeidsledighet
På grunn av utviklingen beskrevet over blir det ganske sikkert økt arbeidsledighet. Økonomene understreker at det er vanskelig å forutse hva som vil skje, men trekker frem det som skjedde 1990-tallet. I 1996 steg ledigheten til over 10% og to år senere var den på det høyeste med 14%, før den sank til under 10% igjen i 2000. De neste årene sank den til under 6% før den steg til over 9% under finanskrisen. Etter det falt den og i 2018 var den endelig lavere, 4,7% enn i tiden like etter Sovjetunionens fall i 1992.[34] Ledigheten fortsatte å synke og i fjor høst lå den på 4,3%. I januar steg den svakt til 4,4%. Det vil i praksis si 3,3 mill. russere er ledige, mens 71,5 mill. er i arbeid. Så dersom situasjonen blir sammenlignbar med 1990-tallet kan man forvente at ledigheten stiger til 10% med 7,5 mill. arbeidsledige, men det kan også bli flere.
Undersøkelse gjennomført av Navalny
Den russiske
opposisjonspolitikeren Alexej Navalny sitter fengslet i det som de fleste i
Vesten ser som en politisk motivert dom. Likefult klarer han å uttale seg om og
arbeide med aktuelle saker gjennom advokater og medarbeidere. De gjorde en
undersøkelse blant 700 innbyggere i Moskva fire ganger på internett i perioden
25. feb. til 3. mars. Andelen som trodde det ville bli katastrofale økonomiske
konsekvenser av krigen økte fra 40% til 60%. De som trodde at visse deler ville
bli rammet, men at regjeringen hadde nok ressurser til å stabilisere
situasjonen sank fra 44% til 30%. Samtidig falt de som mente det ikke ville bli
noen merkbare konsekvenser fra 9% til 3%. . Dette er ikke nødvendigvis
representativt for russere i andre deler av landet. Like fullt det at seks av
ti moskovitter tror det blir katastrofale følger av krigen og tre av ti blir
noen konsekvenser tegner et tydelig negativt bilde av forventningene. Det er
kanskje ikke så rart at 8 av 10 spurte i slutten av perioden mente at partene
skulle avslutte alle militære operasjoner og starte fredssamtaler.
Figur: Spørreundersøkelse om de økonomiske konsekvensene av krigen blant 700 moskovitter.[36]
Konklusjon
Det kan være russerne tar mer av Ukraina, i verste fall hele landet de neste ukene og månedene. De kan bli stående i de områdene de har invadert i måneds- og årevis for å presse gjennom sine krav. Det kan også være at ukrainerne klarer å reversere invasjonen, i alle fall i noen deler av landet. Det gjenstår å se.
Alt tyder på at den økonomiske utviklingen i Russland blir negativ i tiden som kommer. Det er imidlertid mange faktorer involvert og usikre fremtidige hendelser at det er umulig å si hvor lang tid det går før konsekvensene blir merkbare for folk flest og systemet. Det vil på sikt svekke russernes evne til å føre krig og okkupere Ukraina. Økonomisk utvikling har altså betydning for krigen, men det tar tid før den får nok effekt. Russisk sikkerhet blir redusert og ikke økt slik hensikten var. Dersom Russland svekkes sterkt økonomisk kan også føre til interne politiske endringer i Moskva.
For hver dag som går
svekkes russisk økonomi og sjansen for at de taper i Ukraina øker. Dette er Kreml
klar over og de vil tvinge frem en militær løsning så raskt som mulig. Det
betyr at ukrainernes pågående kamp har verdi. Det har den også for oss andre
fordi styrtning av demokratier og grenseendringer tvunget gjennom med
militærmakt vil åpne for at russerne og andre gjør lignende invasjoner i årene
som kommer. Vi trenger å beskytte oss mot dette og kan gjøre en forskjell. Det
vil hjelpe å fortsette å støtte Ukraina, politisk, økonomisk og militært og
samtidig sanksjonere russerne.
[1] Elster, Kristian og Ola Mjaaland.
"FFI-forsker: – Hvis det blir en faktisk fredsavtale er det grunn til å
tro at den er reell." NRK. 16. mars 2022. https://www.nrk.no/urix/financial-times_-ukraina-og-russland-jobber-med-fredsavtale-1.15895688
[2] Reuters. "
Russian official sees progress with Ukraine on neutrality, not on
'denazification'". 18. mars 2022. www.reuters.com/world/russian-official-sees-progress-with-ukraine-neutrality-not-denazification-2022-03-18/
[3] Bredvei, Dag. " Vil straffe Vesten –
Putin beslaglegger hundrevis av innleide passasjerfly." NRK. 17. mars
2022. www.nrk.no/urix/putin-beslaglegger-hundrevis-av-passasjerfly-fra-vesten-1.15896359
[4] Moscow Times.
"Russia Hikes Interest Rates to 20%". 28. feb. 2022.
https://www.themoscowtimes.com/2022/02/28/russia-hikes-interest-rates-to-20-a76642s
[5]
https://www.themoscowtimes.com/2022/02/25/russia-feels-provoked-by-democracy-and-loss-of-empire-a76594
[6] The Moscow Times.
"Russia Bans Foreign Currency Sales." 9. mars 2022. www.themoscowtimes.com/2022/03/09/russia-bans-foreign-currency-sales-a76835
[7] Wikimedia Commons.
"Banknote 5000 rubles (1997) front." https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Banknote_5000_rubles_(1997)_front.jpg
[8] Hersher, Monica og Joe
Murphy. "Graphic: Russia stored large amounts of money with many
countries. Hundreds of billions of it are now frozen." NBC News. 17. mars
2022. https://www.nbcnews.com/data-graphics/russian-bank-foreign-reserve-billions-frozen-sanctions-n1292153;
Buchholz, Katharina. "Who Holds Russia's Central Bank Reserves?."
Statista. 28. feb. 2022. https://www.statista.com/chart/26940/russian-central-bank-foreign-currency-and-gold-reserves-by-holder/
[9] Bloomberg News.
"JPMorgan Warns Russia Faces 1998-Like Collapse in Economy". Yahoo
Finance. 4, mars 2022.
https://finance.yahoo.com/news/jpmorgan-warns-russia-headed-1998-105716395.html
[10] Moody’s. “Sharp
recession in Russia poses immediate sustained risks to CIS credit quality.” 17.
mars 2022. www.moodys.com/researchdocumentcontentpage.aspx?docid=PBC_1321429
[11] Al Jazeera. "Western
companies in Russia’s oil and gas sector". 28. februar 2022. https://www.aljazeera.com/economy/2022/2/28/western-companies-in-russias-oil-and-gas-sector
[12] Al Jazeera. "Russia-Ukraine
war: Biden bans US imports of Russian oil and gas". 8. mars 2022.
www.aljazeera.com/news/2022/3/8/russia-ukraine-war-biden-bans-us-imports-of-russian-oil-and-gas
[13] Al Jazeera. "UK to phase out Russian oil
imports by end of 2022". 8. mars 2022. https://www.aljazeera.com/news/2022/3/8/uk-to-phase-out-russian-oil-imports-by-end-of-2022
[14] Wikimedia Commons. "Лахта центр 2021.” https://commons.wikimedia.org/wiki/File:%D0%9B%D0%B0%D1%85%D1%82%D0%B0_%D1%86%D0%B5%D0%BD%D1%82%D1%80_2021.jpg
[15] European Commission.
"Putin's war demonstrates the urgency of accelerating our clean energy
transition." 8. mars 2022 https://twitter.com/EU_Commission/status/1501208886300270597
[16] NRK. "India vil auke oljeimporten frå
Russland ." 18. mars 2022. www.nrk.no/nyheter/india-vil-auke-oljeimporten-fra-russland-1.15899302
[17] UN Digital Library.
"Aggression against Ukraine : resolution / adopted by the General
Assembly." 2. mars 2022. https://digitallibrary.un.org/record/3959039?ln=en
[18] Riley, Charles. "Russia
could lose 30% of its oil output within weeks, IEA warns". CNN.
16. mars 2022.
https://edition.cnn.com/2022/03/16/energy/russia-oil-output-opec/index.html
[19] Strohecker, Karin og
Sujata Rao. "Russia's creditors await funds as Moscow says debt payment
made". Reuters. 17. mars 2022. www.reuters.com/world/europe/russia-says-its-order-pay-117-mln-eurobond-interest-fulfilled-2022-03-17/
[20] The
Moscow Times. "Russia Makes Bond Payment, Avoids Default – Finance
Ministry." 17. mars 2022. https://www.themoscowtimes.com/2022/03/17/russia-makes-bond-payment-avoids-default-finance-ministry-a76973
[21] Trading Economics.
«MOEX Russia Index". https://tradingeconomics.com/russia/stock-market Nedlastet 17. mars 2022.
[22] London Stock Exchange.
"Sberbank: Sber earned net profit of RUB100.2 bn for 1M 2022 (RAS)."
7. feb. 2022. www.londonstockexchange.com/news-article/SBER/sberbank-sber-earned-net-profit-of-rub100-2-bn-for-1m-2022-ras/15317396
[23] London
Stock Exchange. “SBERADR (EACH REPR 4 ORD SHS).” www.londonstockexchange.com/stock/SBER/sberbank-of-russia/company-page Nedlastet 18. Mars 2022.
[24] Reuters. "London
Stock Exchange suspends trading in several GDRs of Russian firms." 3. mars 2022. www.reuters.com/world/uk/london-stock-exchange-suspends-trading-several-gdrs-russian-firms-2022-03-03/
[25] Wikimedia Commons.
"Moscow exchange D56." https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Moscow_exchange_D56.jpg
[26] Moody’s. «Russia,
Government of”.
https://www.moodys.com/credit-ratings/Russia-Government-of-credit-rating-600018921/ratings/view-by-class
Lastet ned 15. mars 2022.
[27] Moody's
"Government of Russia FAQ on sovereign debt service in Russia". 9.
mars 2022. www.moodys.com/researchdocumentcontentpage.aspx?docid=PBC_1321467
[28] Gimpelson, Vladimir og Rostislav
Kapelyushnikov. ""Ukrainsk sjokk" og arbeidsmarkedet".
Vpost Media. 8. mars 2022. https://vpost-media.ru/opinions/ukrainskiy-shok-i-rynok-truda
[29] HSE University. "Vladimir E.
Gimpelson." https://www.hse.ru/en/org/persons/312277
Gimpelsomn har også arbeidet for det tyske forskningsinstituttet Institute of
Labor Economis (IZA) i Bonn siden 1999. IZA. “Vladimir Gimpelson.” www.iza.org/person/113/vladimir-gimpelson
[30] Clever Geek Handbook.
"Kapelyushnikov, Rostislav Isaakovich." https://clever-geek.imtqy.com/articles/7254346/index.html
Se f.eks. rapport skrevet sammen med to økonomer fra Verdensbanken. Tan,
Hong, Yevgeniya Savchenko, Vladimir Gimpelson, Rostislav Kapelyushnikov og Anna
Lukyanova."Skills Shortages and Training in Russian
Enterprises." Institute of Labor
Economis (IZA), Bonn. 2007. https://ftp.iza.org/dp2751.pdf
[31] Chemrar. https://en.chemrar.ru/
; Bildet er fra Wikimedia Commons. "RIAN archive 801467 ChemRar High-Tech
Center."
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:RIAN_archive_801467_ChemRar_High-Tech_Center.jpg
[32] Cordell, Jake. "Russia’s
Inflation Rate Surpasses Annual Target in Two Weeks." The Moscow Times.
16. mars 2022.
https://www.themoscowtimes.com/2022/03/16/russias-inflation-rate-surpasses-annual-target-in-two-weeks-a76969
[33] The Moscow Times. "Kremlin
Warns Against Panic Buying as Food Prices Rise Fast." 18. mars 2022. www.themoscowtimes.com/2022/03/18/kremlin-warns-against-panic-buying-as-food-prices-rise-fast-a76991
[34] Trading Economics.
«Russia Unemployment Rate.» https://tradingeconomics.com/russia/unemployment-rate
[35] Wikimedia Commons.
"Безработица в России.png." https://commons.wikimedia.org/wiki/File:%D0%91%D0%B5%D0%B7%D1%80%D0%B0%D0%B1%D0%BE%D1%82%D0%B8%D1%86%D0%B0_%D0%B2_%D0%A0%D0%BE%D1%81%D1%81%D0%B8%D0%B8.png Nedlastet 18. mars 2022.
[36] Navalny,
Alexey. “How would you assess the economic consequences for Russia?" 8.
Mars 2022. https://twitter.com/navalny/status/1501123806433361924
Kommentarer
Legg inn en kommentar