Russisk invasjon og vestlige sanksjoner

Den russiske invasjonen av Ukraina er, som andre brudd mot folkeretten, uakseptabel. Russerne har, som andre folk, behov for sikkerhet og trygghet, men det gir dem ikke rett til å invadere naboland og drepe befolkningen der. NATO har meldt tydelig at de ikke vil svare direkte militært, så hva kan gjøres? G7-landene og EU har meldt at de vil innføre nye sanksjoner mot Russland når de møtes i dag.[1] Det er flere spørsmål som reiser seg. Hvor strenge tiltak vil Vesten innføre, hvilken effekt vil det ha på russisk økonomi, og hvor mye betyr det for Kreml når beslutninger tas?

Tidligere sanksjoner har hatt begrensede virkninger, men nå blir de trolig mye hardere og effekten betydelig større. Mulige sanksjoner ble varslet i januar og Kreml gjorde nylig stresstester på noen viktige sektorer. Resultatene ville bli katastrofale meldte noen av lederne for sentrale banker og selskap. Til tross for dette invaderer russerne Ukraina. Det betyr at de er villige til å ta en svært høy risiko for landets økonomi og på sikt kanskje sitt eget styre. Så det står mye på spill og utfallet er usikkert. En første indikator på de økonomiske konsekvensene er dagens fall på hele 34% på den russiske børsen MOEX kl. 16:20 norsk tid. Det er dramatisk, og tapene er store for de som har investert i russiske aksjer. Det betyr nok økonomiske problem for store deler av den russiske befolkningen. Det kan på sikt få konsekvenser for Putin og resten av styret. Verre er det for Ukraina, der pågår det hjerteskjærende scener nå og det vil trolig bli vanskelig for mange i lang tid fremover.

Russlands president Vladimir Putin ser på militære øvelser i Kremls situasjonsrom sist søndag.[2]

Trusler om sanksjoner

For fem uker siden advarte president Joe Biden russerne om at de vil rammes av en katastrofe dersom de invaderer Ukraina.[3] Dette kan stenge Russland ute fra internasjonale finansmarkeder. Biden viste til at stans i transaksjoner i US$ ville ha negative konsekvenser for USA og Europa, men ha en ødeleggende virkning i Russland. Det kan også bety tiltak som forbud mot eksport av datamaskiner, forbrukerelektronikk, telekommunikasjonsutstyr, og andre varer med amerikanske komponenter som er produsert hvor som helst i verden.[4] Det Hvite hus fortalte produsenter av mikrochips at de skulle forberede seg på restriksjoner i det som kunne bli den verste invasjonen siden andre verdenskrig. Også Tysklands forbundskansler Olaf Scholz har advart om tøffe, velforberedte og umiddelbare sanksjoner i tilfelle en invasjon.[5] Det er et viktig signal, spesielt siden tyskerne ikke vil gi Kiev militær bistand, noe de har blitt kritisert for. På den andre siden har Berlin gitt $2,3 mrd. i direkte økonomisk støtte siden den russiske annekteringen av Krimhalvøyen i 2014. Det er mer enn noe annet land har gitt, og viser at tyskerne er opptatt av Ukraina. Nå vurderer de å øke den økonomiske hjelpen til Ukraina. For å vurdere effektene av sanksjoner vil vi først ta et overblikk på den russiske økonomien.

En eksportavhengig økonomi

Den russiske økonomien har gått noenlunde bra det siste året. Bruttonasjonalproduktet økte med 4,6% i 2021 etter et fall på 2,7% i 2020.[6] I 2022 hadde staten et budsjettoverskudd på ca. 1%.[7] Inflasjonen ble imidlertid dobbelt så høy som målet på 4% og økte til 8,7% i januar i år, den høyeste siden 2016.[8] Økonomien er svært avhengig av produksjon og eksport av råvarer og ca. halvparten av statsbudsjettet finansieres gjennom eksport.[9] Råolje, petroleumsprodukter og gass står for 63% av eksporten, mens metaller (10%), maskiner og utstyr (7%), kjemiske produkter (7%) og matvarer (5%) er de andre store postene. 

Prisene på de viktigste eksportvarer, olje og gass har steget kraftig det siste året. Det førte til at verdien av eksporten økte til $57 mrd. i desember. Det var en betydelig økning, hele 60%, fra året før og gjorde det til den sterkeste måneden noensinne. De viktigste kjøperlandene er Kina (12%), Tyskland (9%), Nederland (8%), Italia (6%), Hviterussland (5%), Tyrkia (4%) og Japan (4%). Disse landene har de største mulighetene til å påvirke Russland gjenom handel.

Importen økte også, men mindre enn eksporten, til $31 mrd., slik at handelsoverskuddet ble på hele $27 mrd.[10] For hele året var handelsoverskuddet på hele $190 mrd.

Valutareserver

Russlands valutareserver var på $630 mrd. ved utgangen av 2021, de høyeste noen gang.[11] Under den økonomiske krisen i 1998 gjorde Moskva en avtale IMF og reservene ble nesten brukt opp. Rett før finanskrisen i 2008 var de på $598 mrd. I 2014 brukte Kreml $250 mrd. av reservene for å redde økonomien som var rammet av lave oljepriser. Siden har de bygget dem opp igjen.[12] Dette er ment som en buffer mot økonomiske kriser. Når oljeprisen overstiger $42 per fat, settes automatisk en del av til reserver.

Det nasjonale velferdsfondet er en del av de internasjonale reservene og var i juni 2021 på $186 mrd.[13] Det har vært et mål å ha minske andelen US$ slik at de er mindre sårbare for sanksjoner. Finansministeren sa i fjor at de i løpet av en måned ville selge $41 mrd. og øke andelen Euro, kinesiske Yuan og gull. Analytikere pekte imidlertid på at det var mer en politisk erklæring med en teknisk endring mer enn en reell forandring.

Valutakurs og aksjemarkeder

I april i fjor innførte Joe Biden nye sanksjoner, de strengeste siden 2018.[14] Washington oppgav flere årsaker, bl.a. Kremls forsøk på å undergrave valgene og demokratiske institusjoner i USA. I tillegg påvirket forgiftningen og fengslingen av Alexei Navalny beslutningen. De russiske aksjemarkedene og valutakursen ble ikke negativt påvirket, men bedret seg tvert imot frem til oktober.

Russiske rubler har tapt seg kraftig i verdi.[15]

Etter oppbyggingen av militære styrker rundt Ukraina forverret imidlertid situasjonen seg. Rubelen sank fra en vekslingskurs på R69 per US$ i slutten av oktober i fjor til R79 i slutten av januar.[16] Da sluttet sentralbanken å selge rubler, slik den er pålagt å gjøre når oljeprisen er over $44 per fat, og det stoppet videre fall. Siden har rubelen styrket seg og var på R77 i forrige uke. Etter invasjonen i dag sank den til R87,5 kl. 16:20 norsk tid, det laveste nivået noen gang.

Den russiske aksjeindeksen MOEX var på all-time high i oktober, men også den falt i til januar med 25% fra 4.300 til 3.250. Det forsvant $150 mrd. på 3 måneder, og business-eliten, de som ligger under oligarkene, var bekymret. Den har også hentet seg noe inn igjen og var i slutten av forrige uke på 3.500.[17] Bloomberg meldte i går at russiske milliardærer hadde tapt $32 mrd. så langt i år.[18] Det beløpet er økt betraktelig etter invasjonen i dag. I dag falt MOEX foreløpig med ca. 34%. Tapene for investorene er svært store, og det er nærliggende å spørre seg, hvordan reagerer den økonomiske eliten på Kremls beslutninger, og har de noe innflytelse?

Hvordan reagerer den økonomiske eliten?

På tross av problemene var det få reaksjoner og lite offentlig debatt om de økonomiske konsekvensene av den militære opptrappingen. «Det er ingen som ønsker krig» sa en bankmann, «men ikke forvent at noen står opp og uttrykker sin uenighet. Vi er blitt passasjerer».[19] Denne eliten er sammen med oligarkene og lederne av de statlige bedriftene kjent for sin lojalitet ift Kreml. Det ble de etter at Putin for nesten 20 år siden temmet oligarkenes politiske makt. En av forretningsmann som står på «Russian Forbes 200» liste over landets rikeste, og driver virksomhet i både Russland og Ukraina, sa det slik: “I expect a further deterioration in relations which will impact Russia’s economy negatively, of course. But big business will just have to ride it out like we have before — we’re no stranger to this.” Alle er ikke like urolige, Tom Blackwell, adm. dir. i EM Communications som driver med rådgiving til noen av Russlands største selskap sa: «There’s a huge difference in the mood between the people looking at Russia from the outside and the people here. There’s certainly been volatility in the stock market. But other than that, I’m not sure there are concrete examples of businesses hurting, having to do things or being overly impacted by this at the moment.”

Andre effekter av sanksjoner

Like fullt, Kreml ble urolig over Bidens trusler i januar om harde sanksjoner. De gjennomførte flere stress-tester for å se på hva konsekvensene av vil bli på noen nøkkelsektorer.[20] Den russiske avisen Kommersant rapporterte Visestatsminister Andriy Belousov holdt møter for å se på hva som ville skje med finans, elektronikkindustri, og statseide selskaper som post, jernbane, energi nettverk og Aeroflot.[21] Testene simulerte frakobling fra det internasjonale betalingssystemet SWIFT, mangel på vestlige programvarer, servere, mikrochips og annet høyteknologisk utstyr.

Hovedkvarteret til den statseide Sberbank i Moskva.[22]

Bankproblem

Sberbank og andre systemviktige banker som VTB, Gazprombank, Promsvyazbank og Alfa-Bank gjennomførte stresstester på hva som ville skje dersom de ikke fikk programvarestøtte og elektronikk fra Microsoft, Nvisdia, VMWare, SAP, Oracle, Intel og andre selskap. Sberbank, er statseid og den største banken i Russland og Øst-Europa. Ifølge Kommersant rapporterte de at det ville gå bra, men i private samtaler meldte de at det ville bli en katastrofe. For de som ikke har begynt med importsubstitusjon enda, altså bruk av russiskutviklede produkter, vil det bli vanskelig sa ekspertene. En av de statseide bankene sa at de nå ser på kinesiske leverandører bl.a. Huawei.

Internasjonale betalinger - SWIFT

Det er flere spørsmål involvert, bl.a. konvertering av rubler til internasjonal valuta og bruken av SWIFT. De russiske testene nå i 2022 viste at restriksjoner på konvertering av rubler til US$, Euro og britiske pund vil medføre vansker. Russiske banker får nemlig problem med å refinansiere utenlandsgjelden sin.

SWIFT er et internasjonalt nettverk for sikker informasjonsdeling om transaksjoner mellom finansinstitusjoner.[23] Det har over 11.000 brukere i mer enn 200 land og sender 8,4 mrd. meldinger i året. Det er basert i Brüssel og er under europeisk og ikke amerikansk kontroll. Russiske banker er blant de mest aktive brukerne av SWIFT.[24] Da Vesten innførte nye sanksjoner i 2021 bad Ukraina om at russerne ble frakoblet SWIFT, men det skjedde ikke. Den russiske viseutenriksministeren Alexander Pankin sa til RIA Novosti at Russland trenger å lage et alternativt betalingssystem.[25] Lederen av den russiske bankforeningen advarte mot frakobling og sa det ville være en form for selvkastrering. Direktøren for Det russiske utenriksrådet (RIAC), som er knyttet til Kreml, sammenlignet det med å detonere en finansiell atombombe.

Russland kan bli utestengt fra SWIFT, et internasjonalt nettverk for sikker informasjonsdeling om transaksjoner mellom finansinstitusjoner.[26]

Det er imidlertid ulike meninger om hva det vil medføre. Den russiske sentralbanken avdramatiserte konsekvensene av utestengning fra SWIFT. En amerikansk ekspert ved The Atlantic Council, og tidligere sanksjonsrådgiver, Brian O’Toole sa i fjor at sjansene for frakobling var små og at konsekvensene var overdrevne. Det foregår nemlig ikke betalinger i SWIFT-systemet slik mange tror, men kun meldinger om transaksjoner. Denne informasjonen kan sendes via andre kanaler. Likefullt vil det fortsatt bli negative konsekvenser, men russiske banker kan fortsatt foreta betalinger med amerikanske. Han mente frakobling av SWIFT kun ville føre til en «smerte» på 10% og burde være det siste tiltaket fordi andre sanksjoner vil være mer effektive. Tiltak som å forby eierskap av russisk gjeld, eller gjøre transaksjoner med Russland medfører «smerte» på 60-70%. Å blokkere Sberbank ville være mye mer alvorlig, og bli sett på som en form for finansiell krigføring.

Et russisk system for betalingsinformasjon finnes

Russerne har allerede et system, Central Bank’s System for Transfer of Financial Messages (SPFS). Nesten alle russiske institusjoner er koblet på det, og dermed sikres innenlands betalinger. Det er imidlertid begrenset til bruk på dagtid i ukedagene og stod kun for en femtedel av alle meldinger i Russland. Det har vært sterkt markedsført, men i fjor var det kun en håndfull internasjonale institusjoner som var koblet på. Av disse var det bare én kinesisk aktør og grunnen er at Beijing fortrekker sitt eget system. Styreleder i den russiske Freedom Finance Bank sa at det SPFS kun er en nødløsning «et verktøy for banker i tilfelle krig, blackout eller hackerangrep på SWIFT».[27] Under Sovjet-tiden klarte man å kjøpe utstyret man trengte fra Europa. Han trakk også frem hvordan Iran, med hjelp fra EU, klarte å omgå amerikanske finanssanksjoner. Analytikeren Levon Kameryan, ved det tyske ratingbyrået Scope, sa at betalingene i mangemilliarder-klassen spesielt ved salg av olje og gass ville lide. Samtidig vil det russiske systemet få en vitamin-innsprøyting og Kremls forsøk på å gjøre seg uavhengig av vestlige betalingssystemer vil akselerere.

Så uten SWIFT får russerne problem med å gjennomføre betalinger til utlandet, men de vil klare seg og det russiske systemet vil trolig styrkes. Det blir uansett en vanskelig overgang til nye forhold. 

Noter:

---

[1] Shalal, Andrea. "U.S., G7 allies ready response to Russia's attack on Ukraine -Biden". Reuters. 24. feb. 2022. https://www.reuters.com/world/europe/us-g7-allies-hold-russia-accountable-after-attack-ukraine-biden-2022-02-24/

[2] Wikimedia Commons. "Vladimir Putin observes strategic deterrence forces exercise in the Kremlin’s situation room. Putin (2022-02-19)". Attributed to www.kremlin.ru https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Putin_(2022-02-19).jpg

[3] Kelly, Laura "Biden warns of 'disaster for Russia' if it further invades Ukraine". The Hill. 19. Jan. 2022 https://thehill.com/policy/international/590499-biden-warns-of-disaster-for-russia-if-it-further-invades-ukraine

[4] Alper, Alexandra og Karen Freifeld. " White House tells chip industry to be ready for potential Russia export curbs". Reuters. 19. jan. 2022. www.reuters.com/business/white-house-tells-chip-industry-be-ready-potential-russia-export-curbs-2022-01-19/

[5] DW. "Germany's Scholz vows 'immediate' sanctions if Russia invades Ukraine", 13. feb. 2022. www.dw.com/en/germanys-scholz-vows-immediate-sanctions-if-russia-invades-ukraine/a-60763066

[6] Trading Economics. "Russia Monthly GDP YoY”. https://tradingeconomics.com/russia/monthly-gdp-yoy  Nedlastet 16. feb. 2022

[7] Cordell, Jake. "Russia’s Economy Set to Face Old Problems in New Year". Moscow Times. 4. jan. 2022. www.themoscowtimes.com/2022/01/04/russias-economy-set-to-face-old-problems-in-new-year-a75842

[8] Trading Economics. "Russia Inflation Rate”. https://tradingeconomics.com/russia/inflation-cpi Nedlastet 24. feb. 2022

[9] Trading Economics. "Russia Exports". https://tradingeconomics.com/russia/exports  Nedlastet 16. feb. 2022.

[10]  Trading Economics. " Russia Balance of Trade”.  https://tradingeconomics.com/russia/balance-of-trade  Nedlastet 16. feb. 2022.

[11] Bank of Russia. "External Sector Statistics. International Reserves". Cordell, Jake. "Russia’s Economy Set to Face Old Problems in New Year". Moscow Times. 4. jan. 2022. https://www.themoscowtimes.com/2022/01/04/russias-economy-set-to-face-old-problems-in-new-year-a75842 www.cbr.ru/eng/statistics/macro_itm/svs/  Nedlastet 18. feb. 2022.

[12] Aris, Ben for bne IntelliNews. "Russia’s Currency Reserves Hit Record $600Bln". Moscow Times. 1. juni 2021. www.themoscowtimes.com/2021/06/01/russias-currency-reserves-hit-record-600bln-a74064

[13] Moscow Times. "Russia To Ditch Dollar From $185Bln Reserve Fund". 3. juni 2021. www.themoscowtimes.com/2021/06/03/russia-to-ditch-dollar-from-185bln-reserve-fund-a74098

[14] Cordell, Jake. "Explainer: Why Is the U.S. Sanctioning Russia and What Impact Will it Have?" Moscow Times. 16. apr. 2021. www.themoscowtimes.com/2021/04/15/explainer-why-is-the-us-sanctioning-russia-and-what-impact-will-it-have-a73607

[15] Wikimedia Commons."Russian rubles". https://en.wikipedia.org/wiki/File:Russian_rubles.jpg

[16] XE. "US Dollar to Russian Ruble Exchange Rate Chart". www.xe.com/currencycharts/?from=USD&to=RUB  Nedlastet 16. feb. 2022.

[17] Trading Economics. "MOEX Russia Index.”  https://tradingeconomics.com/russia/stock-market Nedlastet 18. feb. 2022.

[18] Stupples, Ben for Bloomberg. "Russian billionaires see wealth tumble as tensions escalate". Al Jazeera. 23. feb. 2022. www.aljazeera.com/economy/2022/2/23/russian-billionaires-see-wealth-tumble-as-tensions-escalate

[19] Sauer, Pjotr og Jake Cordell. "As Markets Crash and War Fears Grow, Russia’s Business Elite Suffers in Silence." Moscow Times. 25. jan. 2022. www.themoscowtimes.com/2022/01/25/as-markets-crash-and-war-fears-grow-russias-business-elite-suffers-in-silence-a76142

[20] Cordell, Jake. "‘Illogical and Unfair’: Russian Firms Hunker Down Under Sanctions Threat". Moscow Times. 16. feb. 2022. www.themoscowtimes.com/2022/02/16/illogical-and-unfair-russian-firms-hunker-down-under-sanctions-threat-a76397

[21]  Kommersant. "Банкиры собрались на учения. «Сбер» готовится к возможным технологическим санкциям". 1. feb. 2022. Oversatt til norsk: "Bankfolk samlet til øvelser. Sber forbereder seg på mulige teknologiske sanksjoner". www.kommersant.ru/doc/5193436

[22] Wikimedia Commons. "Sberbank-City1". https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Sberbank-City1.jpg

[23] SWIFT. "About Us." https://www.swift.com/about-us

[24] Cordell, Jake. "Should Russian Banks Be Scared of SWIFT Disconnection?" The Moscow Times. 22. apr. 2022. www.themoscowtimes.com/2021/04/22/should-russian-banks-be-scared-of-swift-disconnection-a73644

[25] RIA Novosti. «В МИД не исключили появления в России альтернативы SWIFT”. 5. apr. 2021. https://ria.ru/20210405/swift-1604223374.html

[26] Wikimedia Commons. "SWIFT logo". https://commons.wikimedia.org/wiki/File:SWIFT_logo.svg

[27] Samofalova, Olga. "Чем обернется отключение России от SWIFT". Gazeta Vzglyad. 15. apr. 2021. https://vz.ru/economy/2021/4/15/1094585.html